Junkerfjellet
Så var det endelig tid for turen opp til Junkerfjellet! Og gjett om jeg har ventet lenge på det! Vi skulle jo opp der i fjor høst, men neida! Paps måtte få sussesyka fra å susse på for mange tobeinte! Så ble han dårlig og jeg måtte ta vare på han!
Men før turen egentlig startet, fant jeg en god turvenn jeg ville ha med meg. Den ble desverre litt for stor og upraktisk, så jeg måtte la den ligge igjen :/!
Her har dere beviset på at vi gikk opp Storlia! Og som ikke det var bra nok, fant vi årets første tur post og!
Været ute i dag var så som så, regn! Men turer var fin, og gjett hvem som gikk løs hele tiden fordi ingen andre vil gå ut i rufse vær 
!
Bodø sett fra Storlia
¨
En ting jeg lærte om Paps i dag. Han er kanskje gammel, men han er seig! Og taktisk. Jeg skulle jo vise han hvor mye sprekere jeg er enn han. Så jeg løp sikkert turen 10 ganger, fram og tilbake framfor han, men han gikk der i sitt trege, seige tempo! På toppen måtte jeg holde en liten kose pause, mens Paps bare travet videre!
Litt til kosing i den kalde, deilig snøen! Pliiiz!
Turpinner er det beste som finnes! Men den der var litt for våt :s!
Denne var bedre ja!
Kom igjen! Nå er du bare treg!
Her er vi mot slutten av turen. Vi skulle ned Bratlia, men gjett hvem som ikke fant fram! Og så var det ingen tråkk heller vi kunne følge! Men men! Skogens “konge” hadde vært her før oss og laget et lite tråkk… litt synd at den gjengen der ikke vet hvem som er den egentlige sjefen!
Mmmm kosetid er så bra! Kan det bli noe bedre enn dette folkens!
Poteavtrykk