Keiservarden…nei Rønvikfjellet!

Sist lørdag, skulle jeg og Paps opp til Keiservarden. Han hadde tenkt å prøve å ligge å dra seg, så jeg måtte vekke han klokken 9… uten at det hjalp noe særlig, han bare gryntet som Papsen av og til gjør og snudde seg vekk. Så lot jeg han være i 30min til, og så var det opp! Fælt så mye de der gamlingene skal sove. Skjønner ikke hvorfor han gjør som meg og legger seg klokka 8 på kvelden, da kan han jo stå opp mye tidligere?

Da vi kom opp var det allerede noen biler der, og siden Papsen ville jeg skulle være fri, og det var masse spor oppigjenom, ombestemte vi oss, og gikk andre veien i stede ! Jeg som hadde tenkt å få årets første Keiservardentur, men neida! Men vet dere hva? Det gikk faktisk greit, sånn egentlig! Fordi vi tok nok en ny vei, vel, litt den samme som sist gang, men bare enda lengre. Og jeg fikk springe fritt hele tiden. Jage Papsen rundt, og så jager han meg! Det er gøy, men Papsen pleier å kikke seg litt rundtom, tror han er redd for å bli sett :/?

Hvem der!?

Hm…? Tror vi kan leke videre nå Paps!

Av og til, når vi går tur. Forsvinner Papsen bak meg, spesielt om jeg springer litt framfor. Og så er han bare borte? Da har han gått seg vild fra stien, gjerne bak en stein eller et stort tre, og der står han med ansiktet vekk fra stien, inn i mot steinen, helt i ro. Tenk så redd han må være? Mister meg ut av synet, og går seg bort samtidig? Så er det godt at jeg kan ta lit ansvar å vise han rett vei igjen. Og gjett hvem som får masse kos, ros godbiter da ?