Ikke bare er han klein på den måten, men jeg har og måtte vært igjennom trening for utstilling… Trening? Jaja… får bare prøve å gjøre Papsen fornøyd innimellom i allefall, ellers så blir han så grinete! Gjennom de siste månedene har jeg og Papsen (eller farmor) vært på utstillingstrening i garasjen til Glasshuset. Masse flotte bærter der, men så må vi jo oppføre oss og. Ikke lov til å hilse på andre hunder mens man er der eller å tisse på stolper. Man skal stå pent mens man venter på sin tur forran dommeren. Så kommer man opp til dommeren og da skal må og stå pent, mens han kikker på tannebissene og andre ting – jeg kaller det kos og kan bli litt ivrig mens snille dommertobeinten koser med meg. Så skal man springe i ring, og da må man springe pent, ellers blir Papsen sur!

Meg og Paps før trening!

Her venter jeg og Papsen på å komme fram til treningsdommeren!

Og her er vi, fremst i køen og får kos! Veldig kjekt! Tenk… en kosekø!

Salten Utstillingen denna helga. Vet ikke helt hva jeg skal tenke om det, men tror det blir en bra erfaring. Gleder meg vel egentlig litt, og håper vi har trent nok sammen.

Men, som ikke alt det der er nok, har Papsen begynt å løpe sammen med meg. Jeg har kalt han seig før, men tror egentlig bare han er utspekulert. Jeg må løpe framfor han å trekke i trollselen min (og Papsen er ganske tung). Og nå har vi begynt å jogge lengre enn vi har gjort før, og etterpå er jeg faktisk ganske sliten og har lyst å hvile litt, mens Papsen gjør papseting rundt om i huset. Seig og utspekulert… ikke en bra blanding. Menmen, vi koser oss nå sammen ute i naturen… kanskje det er det viktigste?

Her har dere et bilde fra toppen av Rønvikfjellet. Ut, mot Lofoten, ser dere at sola nesten har gått ned for kvelden! Klokken er 2100 mennesketid.

Trollisen med sola i bakgrunnen!

Enda mer posing for far! Trollehoftekobbelet på!

På vei hjem stoppet vi opp for å leke litt! Pinnegodis er konge!

Denne pinnen er deadmeat! Ga meg ikke en figth en gang!

På turen ned fra Rønvikfjellet, jogget jeg og Paps. Det gikk fortere og fortere, og til slutt ba Paps meg om å løpe litt saktere… men hva gjorde Bølla 3? Han satt opp farten enda mer! Men så kom det en snøbit jeg ville spise, og *SVOM* så var Paps forbi meg mens jeg sto og spiste på den og før jeg viste ordet av det fløy jeg gjennom luften og landet på ryggen :s! Dette skjedde tre ganger… så var det slutt på snøbitspisingen… kanskje ikke så lurt når man har en voksen, tobeint mann i full gallop bak seg :/!

Vi møttes med en tobeintkennel! “Løddingen Skole”! Og idet vi kom, så jeg Emre og Mamsen hans på vei mot oss!

Så begynte turen ned fra skola mot fjæra, og etter langt om lenge, og lengre enn langt, ble vi sluppet fri!

Hei Emre! Du er jo høyere enn meg! Men jeg er breiere enn deg! Like store? Ok da!

Heads up! Hvem sin tur er det å jage hvem ?

Mmm! Kosetid! Kjekt å kunne ta det litt med ro innimellom!

Næhæ! Hvor har du tenkt deg! Kom tilbake snær!

Emre, du Emre! Kule Emre! Tenk at du er akkurat like kul “in real life” som du er i cyberspace! Jeg håpet, men trodde nesten ikke det gikk an!  Gleder meg til neste gang buddy boy! Så skal vi gå tur! Med kløv? Men da må Papsen få fart på den gamle skrotten å kjøpe meg en først :/!

Da vi kom opp var det allerede noen biler der, og siden Papsen ville jeg skulle være fri, og det var masse spor oppigjenom, ombestemte vi oss, og gikk andre veien i stede ! Jeg som hadde tenkt å få årets første Keiservardentur, men neida! Men vet dere hva? Det gikk faktisk greit, sånn egentlig! Fordi vi tok nok en ny vei, vel, litt den samme som sist gang, men bare enda lengre. Og jeg fikk springe fritt hele tiden. Jage Papsen rundt, og så jager han meg! Det er gøy, men Papsen pleier å kikke seg litt rundtom, tror han er redd for å bli sett :/?

Hvem der!?

Hm…? Tror vi kan leke videre nå Paps!

Av og til, når vi går tur. Forsvinner Papsen bak meg, spesielt om jeg springer litt framfor. Og så er han bare borte? Da har han gått seg vild fra stien, gjerne bak en stein eller et stort tre, og der står han med ansiktet vekk fra stien, inn i mot steinen, helt i ro. Tenk så redd han må være? Mister meg ut av synet, og går seg bort samtidig? Så er det godt at jeg kan ta lit ansvar å vise han rett vei igjen. Og gjett hvem som får masse kos, ros godbiter da ?

Da vi kom opp fikk jeg springe fritt, med Paps etter. Vi gikk lengre enn vi har pleid. Forbi linken! på en sti jeg aldri har vært på før. Rett etter vi hadde snudd, og var på vei hjem. Tryna Paps å ble liggende, jeg ble lei av å vente på at han skulle reise seg opp…i tillegg så det veldig moro ut, så jeg tok fart og sprang rett på han, sånn at han fikk masse snø på seg. Da reiste han seg opp igjen, noe misfornøyd, men det viktigste er at jeg har det gøy! Paps holdt seg på bena etter det, og resten av turen var “bare” normalt spennende.

Paps gadd ikke ta med kameraet ut i “skit været” som han sa. Så legger med et bilde fra turen på lørdag.

Posing for Papsen!

Men før turen egentlig startet, fant jeg en god turvenn jeg ville ha med meg. Den ble desverre litt for stor og upraktisk, så jeg måtte la den ligge igjen :/!

Her har dere beviset på at vi gikk opp Storlia! Og som ikke det var bra nok, fant vi årets første tur post og!

Været ute i dag var så som så, regn! Men turer var fin, og gjett hvem som gikk løs hele tiden fordi ingen andre vil gå ut i rufse vær !

Bodø sett fra Storlia

¨

En ting jeg lærte om Paps i dag. Han er kanskje gammel, men han er seig! Og taktisk. Jeg skulle jo vise han hvor mye sprekere jeg er enn han. Så jeg løp sikkert turen 10 ganger, fram og tilbake framfor han, men han gikk der i sitt trege, seige tempo! På toppen måtte jeg holde en liten kose pause, mens Paps bare travet videre!

Litt til kosing i den kalde, deilig snøen! Pliiiz!

Turpinner er det beste som finnes! Men den der var litt for våt :s!

Denne var bedre ja!

Kom igjen! Nå er du bare treg!

Her er vi mot slutten av turen. Vi skulle ned Bratlia, men gjett hvem som ikke fant fram! Og så var det ingen tråkk heller vi kunne følge! Men men! Skogens “konge” hadde vært her før oss og laget et lite tråkk… litt synd at den gjengen der ikke vet hvem som er den egentlige sjefen!

Mmmm kosetid er så bra! Kan det bli noe bedre enn dette folkens!

Vi hadde ikke gått så lenge før Paps satt seg på denne benken, der satt han ganske lenge, mens jeg løp rundt og prøvde å få han ned – det gikk til slutt!

Før vi skulle ut måtte jeg ha på selen min… jeg er ikke noe spesielt glad i den. Den klør litt med en gang jeg får den på! Og dessuten liker jeg jo best å være fri og frank, men men… hva gjør jeg ikke for å løpe fritt på “fjellet”? Vi tok oss turen opp til Rønvikfjellet. Ikke så fryktelig spennende, men moro er det uansett! Været var perfekt for to menn på tur! Kjekt med vind, kaldt, og litt snø i lufta! Akkurat sånn jeg liker det! Paps hadde kledd på seg masse ekstra pels, så han holdt ut ganske greit!

På tide å fortsette turen Paps! Orker ikke vente mer på deg nå!

Landego i bakgrunnen! Dit skal jeg og Paps på tur en gang, men ikke enda! Kanskje til sommeren!

Når Paps setter seg ned for å ta bilde! Da kommer jeg labbende!

Posing for far!

Paps trengte en pause! Så da fant jeg meg litt turnamnam! Turpinne er det beste! Og det er fluss av dem!

Bursdags gutten med ny leke.

Meg i farta! Så fort Paps roper, så kommer jeg tilbake!

Hm… her lukter det rart! Veldig rart!

Hva er dette for noe! En gjeng firebeinte jeg aldri har sett før, ute på tur! Uten en tobeint ! Her har vi den rare lukten!

Når jeg og Paps begynte å komme litt nærmere, dro de sin vei ! De ville ikke leke med oss!

Jeg lever livet folkens! Etter operasjonen min ble jeg litt dårlig  i magen (Papsen sier veldig,  men han overdriver jo alltid!). Og så har det vært noen uhell inne i storhiet mitt og sånn… og hva tror dere skjer da? Papsen løfter ikke på ett øyenbryn en gang! Han bare vasker opp, og så kommer kosestemmen hans – selv om klokka er 3 på natta! Hvem har sånn luksus? Og når jeg ligger og slapper av, så kommer han bort og koser masse med meg! Vanligvis må jeg smiske litt før han tar skikkelige koserunder, nå kommer de hele tiden!

Gjennom helga kom det mer og mer av nummer 2 ut, og det var kanskje ikke så fast. På mandagen tok Farmor og Papsen og satt i gang noe ny mat som behandling. Deilig zoolac på sprøyte og noe Eukanuba mat – det smakte herlig! Denne oppvartingen fikk jeg hele mandag og tirsdag + masse kos! Og Farmor var på besøk midt på dagen, mens Papsen er borte og tjener penger til oss! Hun var her i flere timer, det var så koselig med formiddagsbesøk! Og i går… i går folkens! Da fikk jeg tur til Kvalvikodden sammens med Tante Dina og Farmor. Vi sprang rundt og koset oss masse, eller kanskje jeg mest? Dina har blitt en frossen pinne, og Farmor er ikke mye bedre – selv om om hun hadde masse ekstra pels på seg.

Her har dere meg etter turen på Hundesykehuset. Ser jeg ut som jeg trengte å være der?…I think not!

I går kveld, og i natt hadde jeg noen ekstra problemer, og ville bare være alene. Papsen ble hysterisk da jeg ikke oppførte meg helt som meg selv, og ordnet time på Hundesykehuset. Jeg fikk ikke fastlegen min, men en annen kjekk kar som heter Ivar. Han mente jeg burde legges inn for dagen. Og så ble det koblet på meg noen slanger, og gjort noen tester. Veldig overdramatisk spør du meg. Fikk masse tilsyn og oppmerksomhet, så kanskje det var like greit? Og så fikset de litt på looket mitt! Jeg har jo alltid gått for å være litt fluffy og kosen, men de mente jeg måtte rockes opp litt.

Sjekk så kul jeg er nå! Litt skinna, litt bandana!

Det eneste som er litt kjipt med dette er at Papsen ikke tar meg med på ordtlige turer nå. Bare noen sånne korte 5-10 minutter, men kan vel ikke bare klage, jeg får jo tre ganger så mange turer nå som jeg pleier å gjøre. Så det går kanskje opp i opp?

Later folkens!

Som han lovet, fikk han meg til å ta noen bilder. Her har dere han før operasjonen, han begynner å bli litt sløv. Men siden han fikk kos av tre stykk, meg, farmor og fastlegen hans, hadde han ikke noe lyst til å sove.

Og her er godgutten etter operasjonen er ferdig. Han var veldig flink, lagde ikke en lyd og lå helt i ro hele operasjonen – kjempe tøff! Syntes jeg kan se et lite smil i munnviken på han.

Satser på at Frost er tilbake i bloggingen i morgen. Vi har ikke fått gjort noe fryktelig spennende den siste tiden, litt grunnet være og litt grunnet andre ting. Men nå er det meldt mindre vind og varmere vær framover, så da har Frostis bestilt seg noen fine lange turer. Og kjenner jeg han rett, har jeg ikke noe jeg skulle ha sagt, bare å stille opp!

Mvh,

Papsen.