Noe er galt med Paps!
Eller veldig veldig rett? Paps kom hjem som vanlig etter jobb. Vi gikk turen vår som vanlig, kom inn, og jeg spiste middag som vanlig. Så spiste Paps middag, så fikk jeg litt kos. Og så! Så skjedde noe rart. Paps gikk og skiftet til vinterpelsen sin, og da mener jeg ikke den dårlige byvinterpelsen. Men fjellvinterpelsen, hvor han har underull og alt! Og så, i halv-7 tiden begynte turen opp til Rønvikfjellet. Gjett om det var en gledelig overraskelse? Dette var vanlig Paps oppførsel i fjor sommer, men etterhvert som det ble mørkere og kaldere, begynte Paps å legge kveldsturene rundtom i Rønvika.
Da vi kom opp fikk jeg springe fritt, med Paps etter. Vi gikk lengre enn vi har pleid. Forbi linken! på en sti jeg aldri har vært på før. Rett etter vi hadde snudd, og var på vei hjem. Tryna Paps å ble liggende, jeg ble lei av å vente på at han skulle reise seg opp…i tillegg så det veldig moro ut, så jeg tok fart og sprang rett på han, sånn at han fikk masse snø på seg. Da reiste han seg opp igjen, noe misfornøyd, men det viktigste er at jeg har det gøy! Paps holdt seg på bena etter det, og resten av turen var “bare” normalt spennende.
Paps gadd ikke ta med kameraet ut i “skit været” som han sa. Så legger med et bilde fra turen på lørdag.
Posing for Papsen!
Natttur
Jeg og Papsen tok oss en natt-tur opp til Rønvikfjellet som ligger rett over oss.Da vi kom opp dit var det helt mørkt. Turisthytta ga oss litt lys, men da vi begynte å gå vekk fra den ble ting litt skumlere. Jeg måtte tøffe meg litt for å sørge for at jeg og Papsen skulle være trygg ute i mørket. Boffet og sprang rundt omkring, og da jeg kom for langt vekk fra Papsen begynte han å pipe litt! Så jeg holdt meg heller litt nært han!
Etterhvert sluttet han å være så redd, så begynte jeg å løpe rundt omkring i skogen, i mørket – og det er moro 
! Etter en stund møtte vi på en annen hund som var med to, tobeinte. Hun ene av dem hadde hodelykt på, så vi så dem lenge før de så oss. Jeg syntes vi skulle skremme dem, siden jeg er en snøløve, men Papsen ville ikke. Det hilsing og leking istedefor skremming, og det var kanskje like greit.
Se hvor skummel jeg er!
Ellers kan jeg fortelle at jeg fylte 7 måneder i går, på søndag! Paps feiret farsdag sammen med morfar som og var på besøk. Og jeg hadde bursdag, en flott dag alt i alt! God mat og masse kos på meg! Paps sier jeg veier 25kg nå, men er usikker på hvor høy jeg er – tror fremdeles jeg kan vokse litt! En annen ting Paps sa var at jeg snart skal begynne å si jeg er år gammel, ikke måneder. Så er jeg 7 år nå? Eller er det neste måned jeg blir 8 år?
Hva er det ejg ser der? Et lys i det fjerne!
Så rart, snø men vann? Godt med en drikkepause!
Namnam Papsen, jeg lukter pølsebiter og innkallingstrening?
Bursdagsvofsen!
Som lovet, dog noe senere kommer det bilder fra meg på jebursdagen min! Noen er tatt fra en fin tur til Ausvika på nordsiden av Bodø og andre rett uten for storehiet mitt! Far har reist vekk igjen etter vi hadde noen fine dager sammen. Jeg sprang fritt rundt sammens med Papsen og styrte området vårt – Rønvika. Her bor også mange av vennene mine. Noen kan det gå mange dager mellom jeg treffer, men en liten knøtt Eros, en 3 måneder gammel Shetland Sheepdog treffer jeg omtrent hver dag! Han koser jeg meg masse med!
I går traff jeg og en Schaefer tispe, jeg ble så forfjamset at jeg bare sprang rett mot henne, glemte helt av Papsen jeg. Hennes tobeinte prøvde så godt han kunne å holde oss vekk fra hverandre, og hun var egentlig ganske gretten og! Så ble ikke noe hisling der, selv om jeg prøvde å komme meg nært henne, med Papsen etter meg for å få kobbelet på meg! Etter den episoden var han litt snurt, og turen ble en tanke kortere enn vi hadde tenkt.
Og til de av dere som leser denne bloggen og er firbeint sånn som meg! Pass dere for å slå kolbøtter. I går kveld lekte jeg rundt i stua mens Papsen og Mamsen så på noe på TV, noe sånn dere Ungkarskvinnen! Og jeg kjedet meg fryktelig, for det er ikke et program for unge valper, det kan jeg bare si! Så jeg prøvde å fange halen min mens jeg kaste kosetauet mitt opp i luften. I all moroa må jeg ha kommet opp i ganske stor fart, jeg sklei, slo kolbøtte og landet på hoften/ryggen… Det gjorde forfærdelig vondt og gjett hvem som _ikke_ fikk trøst så lenge jeg pep? Neidu, ikke noe kjærefar her i huset, Papsen kom først bort og koset med meg etter jeg hadde sluttet å pipe, å så hva gjorde han i tillegg? Han dunket forsiktig på alle leddene mine og over hele ryggen… Vet dere hva? Det er kanskje like greit at fysio Papsen reiste vekk denne gangen. Hadde det der vært Mamsen hadde jeg fått masse kos med en gang!
Papsen har innført dum skikk før jeg får maten… Må sitte helt i ro å se på han!
I farta!
Alltid glad jeg, og spesielt når jeg er på tur!
Og enda mer glad når jeg får godis, mmm!
Meg og Papsen i solnedgangen!
Litt av byen min og fjellene mine i bakgrunnen.
Huff nå er jeg bra tørst gitt!
Dårlige nyheter folkens, saltvann er fatisk overraskende salt!
Og jeg traff en liten venn på turen. Han var liten, men voldsom rask og spenstig!
Tur til Keiservarden
Sist fredag, før Papsen ble syk fikk jeg lurt han med opp på Keiservarden for første gang! Endelig mente han at “jeg” var stor nok for å prøve turen, men som vi alle vet er det han som har vært pysete.
Her ligger jeg på første ventepost, mens Papsen og Mamsen er langt langt etter meg. Jeg for liten? Pøh! De for store…jepp. Her kan dere se Keiservarden bak meg, og en klart motivert meg selv.
Det meste av turen gikk jeg fritt, forran Papsen og Mamsen, men jeg måtte vente en del på dem, uff, kan ikke være lett å være så gamle!
Nok en gang må jeg legge meg ned å vente, relativt ubehagelig det her men men.
Fototid, her måtte jeg posere med Papsen, han var fryktelig stor og skummel og jeg ville helst til Mamsen som lå bak oss kanskje hele turen?
Jeg og Papsen, nesten på toppen – på tide å sette opp farta!
Enda mer posering, jeg er ikke helt et fan av det, og spesielt ikke når det blåser såpass mye. Men her sitter jeg og koser meg på et rundt “bord” som viser alle toppen i nærheten av byen min, samt høyden deres.
Nok et poseringsbilde! Skjønner ikke hva gamlingene tenker på. Her måtte jeg til og med legge igjen poteavtrykk i en postboks.
Flytt deg gamlingen! Her kommer FlygeFrost, i farta – WEEEEEE.
Papsen tok en veldig bratt vei ned, jeg tok veien rundt – tobeinte er rare. Skivika nede til høyre, med linken og Nyholmenskanse rett fram.
Få det kameraet ut av fjeset mitt! Jeg begynner å bli kraftlig lei av det der tullet! Papsen trengte en pause så vi måtte legge oss ned en plass i ly for vinden.
Jeg vil videre, kom igjen folkens!
Papsen sa jeg var sliten, men jeg leker jo bare i gresset?
Og igjen litt lengre ned, på andre siden.
Det var en flott tur, bare synd at den tok så mye ut av Papsen at han ble liggende i fem dager etterpå – tror jeg må prøve å være litt mer forsiktig med han. Men, enda viktigere enn at han ble syk er at Keiservarden nå er besteget, mitt første fjell, 366 moh. Neste blir Junkerfjellet om Storlia, 283 moh. Burde bli enkelt, og kanskje Papsen ikke blir så dårlig av en litt kortere tur!
Ausvika og Kvalvikodden
Der har jeg vært og gått på tur! Jeg var og på Ramfloget og gikk litt mot Keiservarden, men matfar glemte kameraet igjen… Jaja, 2/3 er ikke så værst, han begynner å lære seg hvordan han skal oppføre seg!
Turen til Ausvika var fin den! Det er en plass med havet, litt strand, litt fjell/odde, masse gress og busker, og fult av gode lukter!
Her er jeg og matfar på starten av turen! Han har på seg noe rart noe rundt øyene, dem får ikke jeg bruke!
Sånn ser det ut i Ausvika, stranden ligger rett nedfor gresset der! Odden til høyre.
Her prøver matfar å stikke av…det greier han altså ikke!
Havet er stort, kanskje like stort som meg? Det er i allefall veldig vått, og vann ute i naturen liker jeg ikke, tror jeg. Syntes det er skummelt. Det er greit inne i en balje, eller i dusjen, men ute… nei huff! Dessuten har aldri flokken med noe for å tørke med meg når vi er på tur.
Bilde matmor tok. Landego til høyre. Matmor sier vi skal på tur dit, men det ligger jo langt langt ute i havet, og jeg har ikke tenkt å svømme… vi får se om det noen gang skjer.
Siste bildene før vi labber vekk fra det ekle skumle havet!
På høyre odde i Ausvika, det er hærlig å være uten kobel på!
Huff, havet igjen! Best å holde seg langt unna!
Matfar prøver å lure meg i vannkanten, men dit skal ikke jeg!
Men jeg skal innrømme, det er noe positive ting med havet, ting jeg kan spise mmm! Matfar liker ikke når jeg spiser det jeg finner ute, plastikk, bestikk, papir, tang og tare… han er nå en raring!
Så var det turen til Ramfloget som det ikke var noen bilder av. Jeg sprang opp bakken til Ramfloget, men da vi kom opp måtte jeg ha på kobelet, flokken min er redde for at jeg skal falle ned… men jeg har da ikke tenkt å hoppe ned? Uansett, det var en fin tur i dårlig vær, masse regn, men koselig å være ute med mine tobeinte. Jeg vil helst gå fremst, så jeg må krangle litt med matfar om hvem av oss som skal gå fremst!
Kvalvikodden i dårlig vær, med masse vind. De tobeinte putter på seg masse ekstra pels før de skal ut… pyser! Jeg har alltid på meg den samme pelsen, den funker bra til det meste!
Tittentei! Her kommer jeg!
Toppen ved Kvalvikodden, byen min i bakgrunnen.
Linken til høyre. Junkerfjellet i midten bak – der har jeg heller ikke vært enda, men jeg gleder meg til den turen. Matfar sier den er litt for lang for meg enda… for noe tull. Blir jeg sliten kan jeg jo bare hvile litt eller i værste fall bli bært? Vi får vente til en dag det er godt vær så vi kan ta noen gode pauser på veien! Til venstre begynner stigningen mot Keiservarden… nok en tur jeg gleder meg til! Jeg må vokse å bli stor og sterk først!
Meg og matmor og byen min bak!
Mot slutten av turen ble jeg sliten, og siden det var så dårlig vær kunne vi ikke ta en pause, jeg måtte bæres de siste fem minuttene, men det gjør ingenting. Jeg ser akkurat like mye, kanskje til og med mer når jeg blir bært! Etter en lang tur var det greit å slappe av å sove litt sammen med matmor! Hun er god og varm, og jeg var nyvasket og hadde lyst på litt kos!
Tre flotte turer på like mange dager! Det er mange fine plasser rundt byen min som jeg gleder meg til å besøke! Mange gode lukter å mye moro ute i naturen!
Nå må jeg gnage litt på ett bein, det klør fælt i tannebissene!
Tur til Rønvikfjellet
Jeg vil begynne med å fortelle dere om det artigste jeg vet, nest etter å være ute da. Det er å leke med kongen min! Spesielt når det er godiser i den! Her kommer noen bilder av meg godt i gang med lek!
Hvem glemte kameraet da vi skulle opp til Rønvikfjellet? Gjett to ganger, jo matfar… han er et skikkelig rothau, men han er stor, sterk og snill! Dessuten er han for det meste glad, så jeg liker han selv om han glemte kameraet. Men jeg kan fortelle dere, jeg satt og poserte pent mange ganger på turen, noe dere aldri får sett!
Turen opp til Rønvikfjellet var sinnsykt kjipt. Jeg ble puttet inn i lillehuset mitt bak begge mine tobeinte i bilen vår. Der satt jeg og hylte og skreik, jeg skal da ikke være i lillehuset mitt når matfar og matmor ikke er der? Da vi kom fram ble alt straks bedre, det regnet litt men ellers var det fluss av nye ting å lukte på. Jeg startet like gjerne med å hoppe ut i noe gjørme å rulle rundt, mm godt å være ute i naturen! Vi gikk ett lite stykke inn mot Linken, et kjempestort tobeint bygg som man kan se fra nesten hele byen. Herregud så moro det er å være ute i naturen! Pinner, lukter, blomster, gress, stier, små vannpytter, alt jeg vil ha her i livet! Kun mat som mangler, og det har matfar med i lomma (han tror ikke jeg vet det, men jeg vet det jeg!). Jeg måtte lukte på alt som var og litt til. Når matmor og matfar begynte å bli sliten snudde vi og gikk hjem. Da vi kom til Turisthytta møtte vi en dobbermann gutt, han var stor, nesten like stor som meg! Vi hilste så pent, han var flink og lot meg gjøre hva jeg ville med han, så han vil jeg gjerne møte igjen.
Da vi skulle hjem igjen prøvde matfar å putte meg inn i lillehuset igjen, det ville jeg ikke og prøvde å hoppe ut, da begynte matfar å le. Jeg kan ikke skjønne hvorfor, men jeg tror kanskje det var noe med pelsen min?…Han kan være rar av og til. Jeg fikk i allefall sagt godt i fra når vi reiste hjem, lillehuset mens bilen kjører ønsker jeg IKKE å være i. Det går greit med en gang bilen står i ro, men kjipt når den kjører.
Da vi kom hjem var det vasking på gang. Jeg skjønner ikke hvorfor men matfar og matmor mente det måtte til. Jaja, jeg har ikke så mye i mot å bli våt når jeg blir tørket og fønet etterpå. Vi lekte nå litt på badet og jeg sprang ut av dusjen, kjempe morsomt å riste på seg framfor matfar og matmor!
Her har du meg nyvasket, men ikke skikkelig tørket!
Enda ikke blitt tørket…
Mmm, føneren er koselig!
Nå har de endelig fått tørket meg og jeg slapper av etter en aktiv dag!
Poteavtrykk