Trollefrost eller Trollis
Tirsdagkveld, var jeg og Paps ute på vår første trolltur! Jeg hadde på trollselen min, Paps hadde på hoftetrollkobbelet sitt. Turen begynte nesten som normalt, bare at når jeg har på meg trollselen, kan jeg trolle rundt? Jeg får lov til å trekke så mye jeg vil! Mens Paps sier “trekk” “bra!”. Og gjett om det var gøy! Vi tok turen opp til Rønvikfjellet, jeg trakk Paps hele veien opp… ouff hvor han er tung? Men han hjalp kanskje litt til på turen opp.
Her har dere et bilde fra toppen av Rønvikfjellet. Ut, mot Lofoten, ser dere at sola nesten har gått ned for kvelden! Klokken er 2100 mennesketid.
Trollisen med sola i bakgrunnen!
Enda mer posing for far! Trollehoftekobbelet på!
På vei hjem stoppet vi opp for å leke litt! Pinnegodis er konge!
Denne pinnen er deadmeat! Ga meg ikke en figth en gang!
På turen ned fra Rønvikfjellet, jogget jeg og Paps. Det gikk fortere og fortere, og til slutt ba Paps meg om å løpe litt saktere… men hva gjorde Bølla 3? Han satt opp farten enda mer! Men så kom det en snøbit jeg ville spise, og *SVOM* så var Paps forbi meg mens jeg sto og spiste på den og før jeg viste ordet av det fløy jeg gjennom luften og landet på ryggen :s! Dette skjedde tre ganger… så var det slutt på snøbitspisingen… kanskje ikke så lurt når man har en voksen, tobeint mann i full gallop bak seg :/!
Keiservarden…nei Rønvikfjellet!
Sist lørdag, skulle jeg og Paps opp til Keiservarden. Han hadde tenkt å prøve å ligge å dra seg, så jeg måtte vekke han klokken 9… uten at det hjalp noe særlig, han bare gryntet som Papsen av og til gjør og snudde seg vekk. Så lot jeg han være i 30min til, og så var det opp! Fælt så mye de der gamlingene skal sove. Skjønner ikke hvorfor han gjør som meg og legger seg klokka 8 på kvelden, da kan han jo stå opp mye tidligere?
Da vi kom opp var det allerede noen biler der, og siden Papsen ville jeg skulle være fri, og det var masse spor oppigjenom, ombestemte vi oss, og gikk andre veien i stede 
! Jeg som hadde tenkt å få årets første Keiservardentur, men neida! Men vet dere hva? Det gikk faktisk greit, sånn egentlig! Fordi vi tok nok en ny vei, vel, litt den samme som sist gang, men bare enda lengre. Og jeg fikk springe fritt hele tiden. Jage Papsen rundt, og så jager han meg! Det er gøy, men Papsen pleier å kikke seg litt rundtom, tror han er redd for å bli sett :/?
Hvem der!?
Hm…? Tror vi kan leke videre nå Paps!
Av og til, når vi går tur. Forsvinner Papsen bak meg, spesielt om jeg springer litt framfor. Og så er han bare borte? Da har han gått seg vild fra stien, gjerne bak en stein eller et stort tre, og der står han med ansiktet vekk fra stien, inn i mot steinen, helt i ro. Tenk så redd han må være? Mister meg ut av synet, og går seg bort samtidig? Så er det godt at jeg kan ta lit ansvar å vise han rett vei igjen. Og gjett hvem som får masse kos, ros godbiter da 
?
Noe er galt med Paps!
Eller veldig veldig rett? Paps kom hjem som vanlig etter jobb. Vi gikk turen vår som vanlig, kom inn, og jeg spiste middag som vanlig. Så spiste Paps middag, så fikk jeg litt kos. Og så! Så skjedde noe rart. Paps gikk og skiftet til vinterpelsen sin, og da mener jeg ikke den dårlige byvinterpelsen. Men fjellvinterpelsen, hvor han har underull og alt! Og så, i halv-7 tiden begynte turen opp til Rønvikfjellet. Gjett om det var en gledelig overraskelse? Dette var vanlig Paps oppførsel i fjor sommer, men etterhvert som det ble mørkere og kaldere, begynte Paps å legge kveldsturene rundtom i Rønvika.
Da vi kom opp fikk jeg springe fritt, med Paps etter. Vi gikk lengre enn vi har pleid. Forbi linken! på en sti jeg aldri har vært på før. Rett etter vi hadde snudd, og var på vei hjem. Tryna Paps å ble liggende, jeg ble lei av å vente på at han skulle reise seg opp…i tillegg så det veldig moro ut, så jeg tok fart og sprang rett på han, sånn at han fikk masse snø på seg. Da reiste han seg opp igjen, noe misfornøyd, men det viktigste er at jeg har det gøy! Paps holdt seg på bena etter det, og resten av turen var “bare” normalt spennende.
Paps gadd ikke ta med kameraet ut i “skit været” som han sa. Så legger med et bilde fra turen på lørdag.
Posing for Papsen!
Formiddagstur!
Paps sov lenge i dag, helt til klokka 10! Det er veldig uvanlig for han å sove så lenge, men da han kom ned med turtøy på skjønte jeg at det var en grunn for all tjuvsovingen! Han måtte jo lade opp til turen! Tenk, han fyller snart 250 år!
Vi hadde ikke gått så lenge før Paps satt seg på denne benken, der satt han ganske lenge, mens jeg løp rundt og prøvde å få han ned – det gikk til slutt!
Før vi skulle ut måtte jeg ha på selen min… jeg er ikke noe spesielt glad i den. Den klør litt med en gang jeg får den på! Og dessuten liker jeg jo best å være fri og frank, men men… hva gjør jeg ikke for å løpe fritt på “fjellet”? Vi tok oss turen opp til Rønvikfjellet. Ikke så fryktelig spennende, men moro er det uansett! Været var perfekt for to menn på tur! Kjekt med vind, kaldt, og litt snø i lufta! Akkurat sånn jeg liker det! Paps hadde kledd på seg masse ekstra pels, så han holdt ut ganske greit!
På tide å fortsette turen Paps! Orker ikke vente mer på deg nå!
Landego i bakgrunnen! Dit skal jeg og Paps på tur en gang, men ikke enda! Kanskje til sommeren!
Når Paps setter seg ned for å ta bilde! Da kommer jeg labbende!
Posing for far!
Paps trengte en pause! Så da fant jeg meg litt turnamnam! Turpinne er det beste! Og det er fluss av dem!
Tur til Rønvikfjellet
Hei alle sammen!
Papsen som blogger. Dette er en tur før Frost ble operert.
Vi får starte med en tur jeg, Frost og Mamsen hadde til Rønvikfjellet her i forje uke. Jeg og Mamsen liker å ha han med til Rønvikfjellet, fordi det er en av de få plassen her i nær-området hvor det er 95% sikkert at han kan løpe rundt fritt å kose seg – og det har små kosebamser godt av.
Her har dere gromgutten vår på starten av turen. Siden vi var helt alene på hele fjellet (nesten i allefall). Tenkte jeg at jeg måtte vise Frost’ern hvor god jeg er på fjellklatring, men lite viste jeg at Frost snart kan alt jeg kan, og bedre!
Haha Frost! Her kommer ikke du deg opp!
Nei små’n! Du må bruke bakpotene og frampotene for å komme deg opp her!
Eplet faller ikke langt fra stammen?
Stolt jeg er her! Frost tok “snarveien” opp og kom seg til toppen før meg!
Her venter Frost trofast på meg og Mamsen! Han springer aldri langt vekk.
Finingen vår! Venter på oss igjen. Ikke enkelt å holde følge med en som har firehjulstrekk.
God gutten på fanget til Mamsen. Leira i Bodø i bakgrunnen.
Mamsen i solnedgangen. Snart er sola borte bak fjellene.
Natttur
Jeg og Papsen tok oss en natt-tur opp til Rønvikfjellet som ligger rett over oss.Da vi kom opp dit var det helt mørkt. Turisthytta ga oss litt lys, men da vi begynte å gå vekk fra den ble ting litt skumlere. Jeg måtte tøffe meg litt for å sørge for at jeg og Papsen skulle være trygg ute i mørket. Boffet og sprang rundt omkring, og da jeg kom for langt vekk fra Papsen begynte han å pipe litt! Så jeg holdt meg heller litt nært han!
Etterhvert sluttet han å være så redd, så begynte jeg å løpe rundt omkring i skogen, i mørket – og det er moro 
! Etter en stund møtte vi på en annen hund som var med to, tobeinte. Hun ene av dem hadde hodelykt på, så vi så dem lenge før de så oss. Jeg syntes vi skulle skremme dem, siden jeg er en snøløve, men Papsen ville ikke. Det hilsing og leking istedefor skremming, og det var kanskje like greit.
Se hvor skummel jeg er!
Ellers kan jeg fortelle at jeg fylte 7 måneder i går, på søndag! Paps feiret farsdag sammen med morfar som og var på besøk. Og jeg hadde bursdag, en flott dag alt i alt! God mat og masse kos på meg! Paps sier jeg veier 25kg nå, men er usikker på hvor høy jeg er – tror fremdeles jeg kan vokse litt! En annen ting Paps sa var at jeg snart skal begynne å si jeg er år gammel, ikke måneder. Så er jeg 7 år nå? Eller er det neste måned jeg blir 8 år?
Hva er det ejg ser der? Et lys i det fjerne!
Så rart, snø men vann? Godt med en drikkepause!
Namnam Papsen, jeg lukter pølsebiter og innkallingstrening?
Bursdagsvofsen!
Som lovet, dog noe senere kommer det bilder fra meg på jebursdagen min! Noen er tatt fra en fin tur til Ausvika på nordsiden av Bodø og andre rett uten for storehiet mitt! Far har reist vekk igjen etter vi hadde noen fine dager sammen. Jeg sprang fritt rundt sammens med Papsen og styrte området vårt – Rønvika. Her bor også mange av vennene mine. Noen kan det gå mange dager mellom jeg treffer, men en liten knøtt Eros, en 3 måneder gammel Shetland Sheepdog treffer jeg omtrent hver dag! Han koser jeg meg masse med!
I går traff jeg og en Schaefer tispe, jeg ble så forfjamset at jeg bare sprang rett mot henne, glemte helt av Papsen jeg. Hennes tobeinte prøvde så godt han kunne å holde oss vekk fra hverandre, og hun var egentlig ganske gretten og! Så ble ikke noe hisling der, selv om jeg prøvde å komme meg nært henne, med Papsen etter meg for å få kobbelet på meg! Etter den episoden var han litt snurt, og turen ble en tanke kortere enn vi hadde tenkt.
Og til de av dere som leser denne bloggen og er firbeint sånn som meg! Pass dere for å slå kolbøtter. I går kveld lekte jeg rundt i stua mens Papsen og Mamsen så på noe på TV, noe sånn dere Ungkarskvinnen! Og jeg kjedet meg fryktelig, for det er ikke et program for unge valper, det kan jeg bare si! Så jeg prøvde å fange halen min mens jeg kaste kosetauet mitt opp i luften. I all moroa må jeg ha kommet opp i ganske stor fart, jeg sklei, slo kolbøtte og landet på hoften/ryggen… Det gjorde forfærdelig vondt og gjett hvem som _ikke_ fikk trøst så lenge jeg pep? Neidu, ikke noe kjærefar her i huset, Papsen kom først bort og koset med meg etter jeg hadde sluttet å pipe, å så hva gjorde han i tillegg? Han dunket forsiktig på alle leddene mine og over hele ryggen… Vet dere hva? Det er kanskje like greit at fysio Papsen reiste vekk denne gangen. Hadde det der vært Mamsen hadde jeg fått masse kos med en gang!
Papsen har innført dum skikk før jeg får maten… Må sitte helt i ro å se på han!
I farta!
Alltid glad jeg, og spesielt når jeg er på tur!
Og enda mer glad når jeg får godis, mmm!
Meg og Papsen i solnedgangen!
Litt av byen min og fjellene mine i bakgrunnen.
Huff nå er jeg bra tørst gitt!
Dårlige nyheter folkens, saltvann er fatisk overraskende salt!
Og jeg traff en liten venn på turen. Han var liten, men voldsom rask og spenstig!
Tur til Keiservarden
Sist fredag, før Papsen ble syk fikk jeg lurt han med opp på Keiservarden for første gang! Endelig mente han at “jeg” var stor nok for å prøve turen, men som vi alle vet er det han som har vært pysete.
Her ligger jeg på første ventepost, mens Papsen og Mamsen er langt langt etter meg. Jeg for liten? Pøh! De for store…jepp. Her kan dere se Keiservarden bak meg, og en klart motivert meg selv.
Det meste av turen gikk jeg fritt, forran Papsen og Mamsen, men jeg måtte vente en del på dem, uff, kan ikke være lett å være så gamle!
Nok en gang må jeg legge meg ned å vente, relativt ubehagelig det her men men.
Fototid, her måtte jeg posere med Papsen, han var fryktelig stor og skummel og jeg ville helst til Mamsen som lå bak oss kanskje hele turen?
Jeg og Papsen, nesten på toppen – på tide å sette opp farta!
Enda mer posering, jeg er ikke helt et fan av det, og spesielt ikke når det blåser såpass mye. Men her sitter jeg og koser meg på et rundt “bord” som viser alle toppen i nærheten av byen min, samt høyden deres.
Nok et poseringsbilde! Skjønner ikke hva gamlingene tenker på. Her måtte jeg til og med legge igjen poteavtrykk i en postboks.
Flytt deg gamlingen! Her kommer FlygeFrost, i farta – WEEEEEE.
Papsen tok en veldig bratt vei ned, jeg tok veien rundt – tobeinte er rare. Skivika nede til høyre, med linken og Nyholmenskanse rett fram.
Få det kameraet ut av fjeset mitt! Jeg begynner å bli kraftlig lei av det der tullet! Papsen trengte en pause så vi måtte legge oss ned en plass i ly for vinden.
Jeg vil videre, kom igjen folkens!
Papsen sa jeg var sliten, men jeg leker jo bare i gresset?
Og igjen litt lengre ned, på andre siden.
Det var en flott tur, bare synd at den tok så mye ut av Papsen at han ble liggende i fem dager etterpå – tror jeg må prøve å være litt mer forsiktig med han. Men, enda viktigere enn at han ble syk er at Keiservarden nå er besteget, mitt første fjell, 366 moh. Neste blir Junkerfjellet om Storlia, 283 moh. Burde bli enkelt, og kanskje Papsen ikke blir så dårlig av en litt kortere tur!
Ut på tur, aldri sur!
På søndagen var det dårlig vær, og når det regner vil jeg ikke ut… jeg er kanskje litt sær? Det skal ikke være for varmt og det skal ikke regne. Når det regner går jeg så vidt nedenfor trappen når jeg må tisse og er kjapp å springe inn igjen… våt pels er ikke noe særlig når man har en sånn flott manke som det jeg har.
Men jeg skal ikke være vanskelig, når jeg først kommer ut og får på meg turselen tåler jeg litt regn! Her har du meg med Svartvannet i bakgrunnen. Det er den siden langt der borte vi vanligvis går på! Spennende med noe nytt da!
Det ble en liten tur på tidlig ettermiddagen som alltid. Vi trente masse på at jeg skal gå fri, og gå med papsen… det ble masse godbiter til meg! Mot slutten av turen, begynte faktisk jeg å bli litt trøtt av all treningen, så da ville jeg springe litt sånn som jeg liker, legge meg ned i gresset å slappe av mens jeg venter på at papsen tar meg igjen.
På kveldingen, når regnet hadde reist sin vei, gikk turen opp mot Keiservarden igjen, som straff for at papsen ikke tok noen bilder på lørdagen. Da vi kom opp til Rønvikfjellet var det nesten ingen tobeinte eller firbeinte der… Det heter jo “Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig pels” og da tror jeg det er mange med dårlig pels der ute, for det var kun fire biler på hele parkeringsplassen.
Da vi kom til Øvre Vollvatn traff jeg ei pia som het Pia! Hun var løs, akkurat som meg og kom springende i mot meg, siden jeg og papsen trente på at jeg skulle holde meg nært han fikk han lett plukket meg opp, for hun kom nemlig i en fryktelig fart mot meg – det var litt skummelt! Men etter papsen fikk snakket med matmoren hennes fikk jeg komme ned og vi lekte masse, gjett om det var moro? Hun var en sånn vannhund, så når jeg begynte å bli litt voldsom gikk hun å stilte seg i vannet, jeg sto i vannkanten og skjentes masse på henne, men hun kom ikke tilbake før hun skulle gå videre.
Etter dette fantes det ikke flere tobeinte eller firbeinte på turen, kun oss tre… det kan og være litt deilig av og til.
Meg og papsen rett før Svartvannet.
På søndagen gikk vi den andre veien rundt Svartvannet, mer natur og masse mer vått. Det gikk greit for meg, men papsen og matmor ble våt på potene deres!
Hva er dette? Det må i allefall utforskes!
Trygt og godt med papsen! Keiservarden oppe til høyre.
Godis på bakken?
Jeg har lært papsen at når jeg sitter pent, da skal jeg ha godis! Vannet er fremdeles ganske skummelt!
Godis i vannet? Kanskje det ikke er så værst alikevell?
Hm, her prøvde jeg å springe opp en bratt bakke, men falt ned igjen… bare å prøve igjen!
På mandag er det valpekurs igjen! Det gleder jeg meg masse til. Jeg håper at papsen kan ta noen bilder denne gangen, så kan jeg vise fram alle valpevennene mine, for det er mange det!
Tur til Svartvannet
På fredagen bestemte jeg meg for at vi skulle gå inn til Tussvatn siden det var meldt så bra vær på lørdagen. Men var det godt vær på lørdag? Neppe… 25 grader i skyggen. Jeg lå svimeslått på verandaen hele dagen og pustet, peste og moffet innimellom. Pappsen og matmor lå som meg, i sittekurven deres, uten pels på.
Ut over kveldingen begynte det å bli litt mer levelig. Her ligger jeg og venter på å få komme på tur. Uheldigvis hadde papsen glemt å lade kameraet før turen, så det ble ikke tatt noen bilder fra selve turen, men det gjør ingenting, for jeg tvang han og matmor med på samme turen på søndagen! Så lærer han kanskje at det er best å ha med kamera med strøm på!
Turen opp mot Keiservarden startet som alltid med en biltur. Jeg har blitt kjempeflink å sitte å ligge i buret mens det blir kjørt opp fra hiet mitt til Rønvikfjellet. Av og til ser jeg noe og sier i fra, bjeff bjeff!
Siden været var så godt var det mange tobeinte ute på tur, noen med firbeinte venner, andre uten. Som vanlig fikk jeg springe fri og får godis hver gang jeg kommer i nærheten av papsen! Det lønner seg nemlig å komme bort til han, godis og jeg får springe fri igjen mesteparten av tiden. Turen oppover var ganske varmt, og jeg måtte stoppe med Nedreog Øvre Vollvatnet for å ta meg en liten drikke pause. Her lurte papsen meg uti med potene, men bare tre av dem! Jeg liker nemlig ikke kjempestore, urolige vannskåler, og i allefall ikke om jeg må ut i dem. Uansett hvor varmt det er… nei du… jeg skal ikke ut med potene mine der!
Etter Øvre Vollvatene begynte vi å treffe på mange tobeinte. Alle sammen ville hilse å kose litt med meg. “Så fin han er” “Nei så nydelig”. Jo takk, det vet jeg! Og når de i tillegg skal kose med meg, er det ekstra stas. Men jeg har lært at det er bare er papsen som det lønner seg å være i nærheten av når vi er på tur. De andre har ikke godiser i lommene, og når jeg i tillegg er flink gutt og legger meg ned på siden av papsen mens han snakker med andre tobeinte, får jeg masse godbiter. Papsen er lett å trene han! Desverre ble papsen og matmor så trette med Svartvannet at vi måtte stoppe, snu å gå hjem. Det var veldig synd at vi ikke fikk gått opp til Keiservarden, men er papsen sliten så er han det. Jeg må jo ta godt vare på han.
Da vi kom hjem tok matmor på seg finpelsen og skulle ut en tur, papsen kjørte henne og jeg ble etterlatt hjemme alene i lillehiet mitt for første gang - det gikk kjempefint for jeg hadde fått ett griseøre å kose meg med… merket egentlig at de dro en gang.
Nok en uke, mange turer!
Sorry folkens! Jeg har hatt det veldig travelt med å underholde besøk fra Sør Norge. Søskenbarnet med typen til matmor har vært på besøk. Det blir for vanskelig å få tid til å skrive her da.
Men vi har vært på mange fine turer, og noen litt mer kjedelige!
Turen til Vågøyvannet var moro den! Vi kjørte til Maskinisten! Jeg begynner å like å være i lillehuset i bilen! Her kan jeg ligge å kose meg, sniffe opp godiser og så vet jeg at vi skal på moro tur! Turen begynte på parkeringsplassen, mange mennesker og hunder her! Og det tok ikke lang tid før vi begynte å gå oppover. Været var flott og det var mange tobeinte med og uten firebeinte venner ute! Da vi var kommet nesten oppe med vannet, traff vi på Dina og farfar! Deilig å få lekt litt godt på veien opp!
Vågøyvannet er en kjempestor vannskål med godt, frisk og kaldt vann, men jeg er litt skeptisk. Spesielt når matfar prøver å lure meg litt ut med godiser… men hva gjør jeg ikke for godiser? Vi var oppe ved vannet en stund, hvilte og sniffet litt, før vi gikk ned igjen.
Jord er godt å ha på nesen! Et uhell mens jeg gravde i sanden!
Noen kommer i bakgrunnen! Med firebeinte! Spennende!
Så kom besøket! Og da tenkte vi at vi måtte ha en tur til Mjelle, en flott strand utenfor Bodø. Vi tok med besøket og vips, så hadde jeg en storflokk å forholde meg til! Det er moro det!
Mjelle!
Kjempe vannskålen! Med SALTvann! Huff. det liker ikke jeg! Best å holde seg på trygg avstand sammens med noen som er større enn meg (men bare litt!)
Her forsvant en tobeinte inn! Jeg har og fått øye på en bil der to tobeinte styrer noe forfærdelig!
Turen opp mot Keiservarden.
Bilde tatt på vei opp mot Keiservarden, mot byen min.
Godt med vann på en varm dag. Jeg begynner å bli mer tillitsfull mot kjempestore vannskåler når de ikke smaker salt!
Bratten og Nordsia til høyre. Byen min til venstre.
Svartvannet og byen min.
Besøket, meg og Landego i bakgrunnen! Godt med en hvil i det flotte været!
Mm! Jord er noe av det beste jeg vet?
Kanskje på tide å vaskemunnen…eller ikke!
Tur mot Storlia.
Starten av turen! Photoshoot på benken! Koselig oppe med matfar!
Ikke helt bra bilde!
Der ja! Dere kan hvis dere vil!
Koselig med godflokken samlet!
Matfar er bra rar han!
Hva er det han holder på med? Jeg vet ikke, men moro er det!
Jeg fant jeg fant! Ei lita lekevennine på 4 måneder!
Gøy å leke med firbeinte!
Uh oh! Vasking!
Ren og pen…vet ikke helt hva jeg syntes om dette!
Og et lite notis! Bursdag i morgen! 12 uker, eller 3 måneder! Torsdag er det tid for besøk på dyreklinikken! Vet ikke om jeg skal grue meg eller glede meg!
Ausvika og Kvalvikodden
Der har jeg vært og gått på tur! Jeg var og på Ramfloget og gikk litt mot Keiservarden, men matfar glemte kameraet igjen… Jaja, 2/3 er ikke så værst, han begynner å lære seg hvordan han skal oppføre seg!
Turen til Ausvika var fin den! Det er en plass med havet, litt strand, litt fjell/odde, masse gress og busker, og fult av gode lukter!
Her er jeg og matfar på starten av turen! Han har på seg noe rart noe rundt øyene, dem får ikke jeg bruke!
Sånn ser det ut i Ausvika, stranden ligger rett nedfor gresset der! Odden til høyre.
Her prøver matfar å stikke av…det greier han altså ikke!
Havet er stort, kanskje like stort som meg? Det er i allefall veldig vått, og vann ute i naturen liker jeg ikke, tror jeg. Syntes det er skummelt. Det er greit inne i en balje, eller i dusjen, men ute… nei huff! Dessuten har aldri flokken med noe for å tørke med meg når vi er på tur.
Bilde matmor tok. Landego til høyre. Matmor sier vi skal på tur dit, men det ligger jo langt langt ute i havet, og jeg har ikke tenkt å svømme… vi får se om det noen gang skjer.
Siste bildene før vi labber vekk fra det ekle skumle havet!
På høyre odde i Ausvika, det er hærlig å være uten kobel på!
Huff, havet igjen! Best å holde seg langt unna!
Matfar prøver å lure meg i vannkanten, men dit skal ikke jeg!
Men jeg skal innrømme, det er noe positive ting med havet, ting jeg kan spise mmm! Matfar liker ikke når jeg spiser det jeg finner ute, plastikk, bestikk, papir, tang og tare… han er nå en raring!
Så var det turen til Ramfloget som det ikke var noen bilder av. Jeg sprang opp bakken til Ramfloget, men da vi kom opp måtte jeg ha på kobelet, flokken min er redde for at jeg skal falle ned… men jeg har da ikke tenkt å hoppe ned? Uansett, det var en fin tur i dårlig vær, masse regn, men koselig å være ute med mine tobeinte. Jeg vil helst gå fremst, så jeg må krangle litt med matfar om hvem av oss som skal gå fremst!
Kvalvikodden i dårlig vær, med masse vind. De tobeinte putter på seg masse ekstra pels før de skal ut… pyser! Jeg har alltid på meg den samme pelsen, den funker bra til det meste!
Tittentei! Her kommer jeg!
Toppen ved Kvalvikodden, byen min i bakgrunnen.
Linken til høyre. Junkerfjellet i midten bak – der har jeg heller ikke vært enda, men jeg gleder meg til den turen. Matfar sier den er litt for lang for meg enda… for noe tull. Blir jeg sliten kan jeg jo bare hvile litt eller i værste fall bli bært? Vi får vente til en dag det er godt vær så vi kan ta noen gode pauser på veien! Til venstre begynner stigningen mot Keiservarden… nok en tur jeg gleder meg til! Jeg må vokse å bli stor og sterk først!
Meg og matmor og byen min bak!
Mot slutten av turen ble jeg sliten, og siden det var så dårlig vær kunne vi ikke ta en pause, jeg måtte bæres de siste fem minuttene, men det gjør ingenting. Jeg ser akkurat like mye, kanskje til og med mer når jeg blir bært! Etter en lang tur var det greit å slappe av å sove litt sammen med matmor! Hun er god og varm, og jeg var nyvasket og hadde lyst på litt kos!
Tre flotte turer på like mange dager! Det er mange fine plasser rundt byen min som jeg gleder meg til å besøke! Mange gode lukter å mye moro ute i naturen!
Nå må jeg gnage litt på ett bein, det klør fælt i tannebissene!
Tur til Rønvikfjellet
Jeg vil begynne med å fortelle dere om det artigste jeg vet, nest etter å være ute da. Det er å leke med kongen min! Spesielt når det er godiser i den! Her kommer noen bilder av meg godt i gang med lek!
Hvem glemte kameraet da vi skulle opp til Rønvikfjellet? Gjett to ganger, jo matfar… han er et skikkelig rothau, men han er stor, sterk og snill! Dessuten er han for det meste glad, så jeg liker han selv om han glemte kameraet. Men jeg kan fortelle dere, jeg satt og poserte pent mange ganger på turen, noe dere aldri får sett!
Turen opp til Rønvikfjellet var sinnsykt kjipt. Jeg ble puttet inn i lillehuset mitt bak begge mine tobeinte i bilen vår. Der satt jeg og hylte og skreik, jeg skal da ikke være i lillehuset mitt når matfar og matmor ikke er der? Da vi kom fram ble alt straks bedre, det regnet litt men ellers var det fluss av nye ting å lukte på. Jeg startet like gjerne med å hoppe ut i noe gjørme å rulle rundt, mm godt å være ute i naturen! Vi gikk ett lite stykke inn mot Linken, et kjempestort tobeint bygg som man kan se fra nesten hele byen. Herregud så moro det er å være ute i naturen! Pinner, lukter, blomster, gress, stier, små vannpytter, alt jeg vil ha her i livet! Kun mat som mangler, og det har matfar med i lomma (han tror ikke jeg vet det, men jeg vet det jeg!). Jeg måtte lukte på alt som var og litt til. Når matmor og matfar begynte å bli sliten snudde vi og gikk hjem. Da vi kom til Turisthytta møtte vi en dobbermann gutt, han var stor, nesten like stor som meg! Vi hilste så pent, han var flink og lot meg gjøre hva jeg ville med han, så han vil jeg gjerne møte igjen.
Da vi skulle hjem igjen prøvde matfar å putte meg inn i lillehuset igjen, det ville jeg ikke og prøvde å hoppe ut, da begynte matfar å le. Jeg kan ikke skjønne hvorfor, men jeg tror kanskje det var noe med pelsen min?…Han kan være rar av og til. Jeg fikk i allefall sagt godt i fra når vi reiste hjem, lillehuset mens bilen kjører ønsker jeg IKKE å være i. Det går greit med en gang bilen står i ro, men kjipt når den kjører.
Da vi kom hjem var det vasking på gang. Jeg skjønner ikke hvorfor men matfar og matmor mente det måtte til. Jaja, jeg har ikke så mye i mot å bli våt når jeg blir tørket og fønet etterpå. Vi lekte nå litt på badet og jeg sprang ut av dusjen, kjempe morsomt å riste på seg framfor matfar og matmor!
Her har du meg nyvasket, men ikke skikkelig tørket!
Enda ikke blitt tørket…
Mmm, føneren er koselig!
Nå har de endelig fått tørket meg og jeg slapper av etter en aktiv dag!
Poteavtrykk