Keiservarden…nei Rønvikfjellet!
Sist lørdag, skulle jeg og Paps opp til Keiservarden. Han hadde tenkt å prøve å ligge å dra seg, så jeg måtte vekke han klokken 9… uten at det hjalp noe særlig, han bare gryntet som Papsen av og til gjør og snudde seg vekk. Så lot jeg han være i 30min til, og så var det opp! Fælt så mye de der gamlingene skal sove. Skjønner ikke hvorfor han gjør som meg og legger seg klokka 8 på kvelden, da kan han jo stå opp mye tidligere?
Da vi kom opp var det allerede noen biler der, og siden Papsen ville jeg skulle være fri, og det var masse spor oppigjenom, ombestemte vi oss, og gikk andre veien i stede
! Jeg som hadde tenkt å få årets første Keiservardentur, men neida! Men vet dere hva? Det gikk faktisk greit, sånn egentlig! Fordi vi tok nok en ny vei, vel, litt den samme som sist gang, men bare enda lengre. Og jeg fikk springe fritt hele tiden. Jage Papsen rundt, og så jager han meg! Det er gøy, men Papsen pleier å kikke seg litt rundtom, tror han er redd for å bli sett :/?
Hvem der!?
Hm…? Tror vi kan leke videre nå Paps!
Av og til, når vi går tur. Forsvinner Papsen bak meg, spesielt om jeg springer litt framfor. Og så er han bare borte? Da har han gått seg vild fra stien, gjerne bak en stein eller et stort tre, og der står han med ansiktet vekk fra stien, inn i mot steinen, helt i ro. Tenk så redd han må være? Mister meg ut av synet, og går seg bort samtidig? Så er det godt at jeg kan ta lit ansvar å vise han rett vei igjen. Og gjett hvem som får masse kos, ros godbiter da
?
Tur til Rønvikfjellet
Jeg vil begynne med å fortelle dere om det artigste jeg vet, nest etter å være ute da. Det er å leke med kongen min! Spesielt når det er godiser i den! Her kommer noen bilder av meg godt i gang med lek!
Hvem glemte kameraet da vi skulle opp til Rønvikfjellet? Gjett to ganger, jo matfar… han er et skikkelig rothau, men han er stor, sterk og snill! Dessuten er han for det meste glad, så jeg liker han selv om han glemte kameraet. Men jeg kan fortelle dere, jeg satt og poserte pent mange ganger på turen, noe dere aldri får sett!
Turen opp til Rønvikfjellet var sinnsykt kjipt. Jeg ble puttet inn i lillehuset mitt bak begge mine tobeinte i bilen vår. Der satt jeg og hylte og skreik, jeg skal da ikke være i lillehuset mitt når matfar og matmor ikke er der? Da vi kom fram ble alt straks bedre, det regnet litt men ellers var det fluss av nye ting å lukte på. Jeg startet like gjerne med å hoppe ut i noe gjørme å rulle rundt, mm godt å være ute i naturen! Vi gikk ett lite stykke inn mot Linken, et kjempestort tobeint bygg som man kan se fra nesten hele byen. Herregud så moro det er å være ute i naturen! Pinner, lukter, blomster, gress, stier, små vannpytter, alt jeg vil ha her i livet! Kun mat som mangler, og det har matfar med i lomma (han tror ikke jeg vet det, men jeg vet det jeg!). Jeg måtte lukte på alt som var og litt til. Når matmor og matfar begynte å bli sliten snudde vi og gikk hjem. Da vi kom til Turisthytta møtte vi en dobbermann gutt, han var stor, nesten like stor som meg! Vi hilste så pent, han var flink og lot meg gjøre hva jeg ville med han, så han vil jeg gjerne møte igjen.
Da vi skulle hjem igjen prøvde matfar å putte meg inn i lillehuset igjen, det ville jeg ikke og prøvde å hoppe ut, da begynte matfar å le. Jeg kan ikke skjønne hvorfor, men jeg tror kanskje det var noe med pelsen min?…Han kan være rar av og til. Jeg fikk i allefall sagt godt i fra når vi reiste hjem, lillehuset mens bilen kjører ønsker jeg IKKE å være i. Det går greit med en gang bilen står i ro, men kjipt når den kjører.
Da vi kom hjem var det vasking på gang. Jeg skjønner ikke hvorfor men matfar og matmor mente det måtte til. Jaja, jeg har ikke så mye i mot å bli våt når jeg blir tørket og fønet etterpå. Vi lekte nå litt på badet og jeg sprang ut av dusjen, kjempe morsomt å riste på seg framfor matfar og matmor!
Her har du meg nyvasket, men ikke skikkelig tørket!
Enda ikke blitt tørket…
Mmm, føneren er koselig!
Nå har de endelig fått tørket meg og jeg slapper av etter en aktiv dag!























Poteavtrykk